Dag og nattevæting

Du er ikke alene !

Barn med dag - eller nattevætingsproblematikk føler ofte at de er ”de eneste i verden” med dette problemet.  Men statistikken sier noe annet, 15-20 % av alle 5 åringer er nattevætere.  10 % av  6 - 7 åringer er fremdeles nattevætere, mens antall sengevætere  reduseres til 2 % ved  13 - 14 års alder.

Selv i voksen alder blir ca. 100 norske menn hvert år  fritatt fra militæret pga. ufrivillig vannlating eller sengevæting.  Felles for alle aldersgrupper er at det er flere gutter enn jenter med nattevætingsproblemer, mens jentene er i flertall når det gjelder dagvæting. Dagvæting betegnes inkontinens, mens nattevæting betegnes enurese.

Opp til 30 % av nattevætere kan ha både dag- og nattevætingsproblematikk.

Hva er enurese   ?

Nattevæting - Enuresis Noctura  -  kan defineres ved minst to ufrivillige vannlatinger under søvn pr. måned for  5 åringer og en gang pr. måned for 6 åringer.  Det skilles mellom primær og sekundær enurese. Primær enurese  benyttes  som definisjon om barn  aldri har vært tørre.  Sekundær enurese  benyttes dersom barnet nettopp har begynt sengevætingen etter å ha vært tørr over en periode på noen måneder, et år eller mer.

Hva skyldes enureseproblemene?

I de fleste tilfeller skyldes ikke sengevæting fysiske eller psykiske årsaker, men for å være sikker på at blære og nyrefunksjonen er normal bør barnet undersøkes av allmennlege for å utelukke infeksjoner eller andre medisinske årsaker.  Enkelte barn med dag- og nattevæting kan ha en multiproblematikk med  bl.a. organiske årsaker.  Disse bør sendes videre til ved utreding hos barnelege med spesialet innefor området.

Hvordan få bukt med ren sengevæting/monosymptomatisk sengevæting ?

Som statistikken viser vil  ren  sengevæting, monosymptomatisk sengevæting, i de fleste tilfeller gå over av seg selv.  Men så lenge det pågår vil det gi sosiale og følelsesmessige problemer og medføre stress og ubehag for både barnet og foreldrene.  Barn som tisser på seg kan lett bli mobbet eller oppleve negative tilbakemeldinger  Latterliggjøring og former for avstraffelse gjør bare problemet værre. Barn med enureseproblematikk sliter ofte med dårlig selvfølelse.  Skolestart for 6 åringer gjør at stadig flere søker hjelp tidligere for å få bukt med problemet før skolestart.

Behandling av enureseproblemet med enuresealarm eller i tillegg til medikamentell behandling.

En ennuresealarm er sett på som en effektiv og langtidsvirkende behandlingsform, hvor de aller fleste oppnår et ønsket resultat.  Behandling med enuresealarmen er en medikamentfri  behandling av enureseproblemet.  Alarmen er lett og bruke og helt uten bivirkninger. Barnet bør være motivert og moden for behandling.  Et barn på fem år kan være like motivert som et barn på  syv , åtte år.  Foreldrene kjenner barnet sitt og er de som best kan vurdere barnets motivasjon og modenhet.  Apparatet kan også benyttes i kombinasjon med medikamentell behandling.

Enurad® 400   Enuresealarmen leveres komplett med en  trådløs sensor, en nettadapter og noen  få truseinnlegg for å komme i gang.  Truseinnlegg utover det som følger med i pakken må du kjøpe selv.   Vi anbefaler at det brukes truseinnlegg uten for mye fuktabsorberende emner  (f. eks Attend ultra mini for små lekkasjer , Carefree o.l.  – spør på apoteket om du er i tvil) .

Art. nr 994025 Enurad® 400 Komplett

Alarmen er bygget inn i en vanlig vekkeklokke.  Alarmen tilsluttes nettet med en nettadapter. Når fuktsensoren utsettes for fukt begynner alarmen i klokken å ringe med en kraftig ringelyd.  Alarmen har en rekkevidde på opptil fem meter.  Den vil ringe helt til knappen på toppen av klokken trykkes ned.

Alarmen er lett og bruke og barnet kan selv læres opp til å slå av alarmen og stille den inn på nytt.  Med trådløs sensor er dette hjelpemiddelet meget diskret.  Ingen vil ”oppdage” at barnet er under behandling, noe som  blir viktigere for barnet  jo større det er.   En annen fordel med trådløs sensor er at fuktsensoren holder seg på plass i motsetning til sensorer koblet opp til  alarmen med ledning hvor sensoren lett kan komme ut av posisjon når barnet beveger seg.

BEHANDLING VED NATTEVÆTING

Sørg for at selve vekkeurfunksjonen på klokken er frakoblet slik at klokken ikke ringer for feil sak.  Det er viktig at klokken plasseres slik at barnet må stå opp for å stenge av ringelyden når alarmen går, ellers vil barnet kunne stenge av alarmen, sovne inn og tisse i sengen.

Før Før alarmen tas i bruk må truseinnleggene gjøres klare.  Trekk litt i truseinnlegget for å lage  luft mellom    lagene i  truseinnlegget før det klippes et snitt som visti skisse 1. Gjør i stand flere truseinnlegg slik at barnet kan skifte selv ved behov

Skisse 1.	Skisse 2

Før fuktsensoren inn i truseinnlegget og fest det selvklebende truseinnlegget til  en vanlig  tettsittende underbukse.  Truseinnleggets plassering  i underbuksen vil variere om alarmen skal benyttes av  gutt eller pike.  Det er viktig at truseinnlegget med sensor plasseres nærmest der urinen vil treffe trusen først.

Ved første gangs anvendelse testes alarmen før den stilles inn  i henhold til beskrivelsen som følger med apparatet.  Barnet kan nå legge seg til å sove i forvisning om å bli vekket .

Alarmen  har en rekkevidde på opptil  5 meter. Dersom barnet i løpet av natten  beveger seg fra et rom til et annet, vil alarmen fremdeles  funksjonere forutsatt at  fuktsensoren er innenfor rekkevidden  av alarmen.  Alarmen  er sensitiv, og alarmen går idet de første dråper urin treffer fuktsensoren.  Målet med behandlingen er  å vekke barnet når vannlatingen starter slik at barnet kan holde igjen og tisse ferdig på toalettet.  Når barnet våkner av alarmen vil bekkenmuskulaturen strammes og hjelpe til og stoppe urinstrømmen.  Målet er å få barnet til å få kontroll over blæren.

Det hele er en læreprosess, hvor hjernen vil lære seg å kjenne hvilke nerveimpulser/signaler  den mottar fra blæren.   Kjenner ikke hjernen igjen nerveimpulsene gjør den ingenting for å stoppe tømmerefleksen og barnet tisser på seg ufrivillig.  Læringsprosessen kan ta tid , men etter hvert vil barnet kjenne igjen signalene og reagere på følelsen av full blære.

Utsettes fuktsensoren for urin skylles sensoren med varmt vann , bruk gjerne håndsåpe og en myk børste ,- en gammel tannbørste fungerer bra.    Det er viktig at det ikke er urin igjen på sensoren fordi dette vil føre til avleiringer som hindrer sensoren i å fungere optimalt.  Legg så sensoren inn i et nytt truseinnlegg og fest truseinnlegget inn i en ny truse.  Klokken settes på og barnet kan legge seg på nytt.

Tips:

Faste tissetider gjennom dagen kan også hjelpe nattevætere, les mer om dette under dagvæting.  Det er og viktig at barnet later vannet som noe av det siste barnet gjør før det legger seg om kvelden.  Barnet bør ta seg god tid og sørge for at det tømmer hele blæren.

Alarmen bør brukes til barnet har vært sammenhengende tørr i minst tre uker.   En typisk behandling kan variere fra 6-12 uker.   Tilbakeslag kan komme .  Anslått behandlingstid er individuell. Den er også avhengig av hvor motivert barnet er til å få bukt med sitt problem.

Det er viktig med belønning og ros  for hver natt barnet er tørt.

Ved problem eller tilbakeslag :

Dersom barnet ikke våkner av alarmen de første nettene, kan foreldrene vekke barnet.  Barnet må vekkes helt, stå opp, gå på do, bytte og koble alarmen på nytt.   Foreldrene bør ikke hjelpe barnet i å våkne i mer enn en ukes tid.  Et trett barn våkner ikke lett, og foreldrene bør først og fremst sørge for at barnet legger seg tidlig nok.

Væskeinntaket til barn skal i prinsippet ikke begrenses, men det hadde kanskje vært fint å prøve å styre unna det største inntaket av ”vanndrivende leskedrikker” ( Cola, te evt. andre sukkerholdige drikker) sent på kvelden   før barnet skal legge seg.

Tiltak som går ut på å redusere væskeinntaket eller ta opp barnet før foreldrene legger seg bedrer ikke barnets læreeffekt , men i en ”låst” situasjon kan ofte disse tiltak være positivt for barnets selvtillit  og nyttige for å styrke motivasjonen til å forsøke videre.

Sett opp et skjema slik at dere kan følge utviklingen av behandlingen, ta barnet med på dette og  - la gjerne barnet fylle ut skjemaet selv . Noter hendelser, begivenheter om dagen som kan ha påvirket hendelsen om natten  ( en sen kveld, fødselsdagsselskap , gjester, unormalt stort inntak av væske sent på kvelden, osv.)  På denne måten får dere et inntrykk av tissemønsteret og utviklingen av behandlingen.    Det å la et litt større barn ta litt ansvar selv har  vist seg å ha en terapeutisk effekt.   Foreldrene skal  selvfølgelig også hjelpe til , men blir det for mye ”pes”  fra foreldrene kan barnet koble helt ut.  Det gjelder da for foreldre å trekke seg litt tilbake for en kort periode for igjen å finne balansegangen hvordan man skal hjelp barnet uten at det blir ”for mye”.  Foreldre kan gi  f. eks klistremerker som belønning for hver tørr natt, og så en større belønning når man har vært tørr en uke, to uker osv.  Motivasjon er viktig.

Det er fint om også andre enn foreldrene, for eksempel legen, helsesøster, uroterapeut, kan hjelpe  til  å følge opp barnet i forbindelse med den praktiske gjennomføringen  og  behandlingen med alarmen.  Dersom ikke  ” helsepersonell er tilgjengelig i denne tiden,- finn en annen  ” myndig”  person som barnet kan ha tillitt til og som kan hjelpe barnet å  holde motivasjonen oppe.  Selvsagt kan foreldrene dette også,- men det viser seg at  barnet strekker seg  ofte litt lengre når de har inngått  avtale med andre enn foreldrene.  Foreldrene kan minne barnet om avtalen det har gjort med ”nn” og be barnet om å overholde avtalen.

Skjer tilbakefall er  det viktig at foreldre ikke blir sinte på barnet, men prøver å være forståelsesfulle når sengen blir våt og roser når sengen er tørr.

Til bruk ved dagvæting:

Alarmen kan også benyttes på dagtid for barn med dagvæting.     For at alarmen skal virke må barnet være innenfor rekkevidden på ca. 5 meter fra klokken.

Et tips er å benytte alarmen når barnet leker, ser på TV eller er oppslukt med andre ting. Det er gjerne i disse forbindelser barnet fortrenger at det må late vannet, - nettopp  fordi det er opptatt med andre ting og vil utsette toalettbesøk helt til det går galt.  Når vætingen starter vil alarmen gå slik at barnet blir oppmerksom på hva som holder på å skje.   Barnet vil lære seg å kjenne etter de signaler kroppen gir i forkant av uhellet.  Mange barn hevder at de ikke kjenner når de må late vannet.  Alarmen vil kunne hjelpe dem til å rette fokus på hva de skal kjenne etter, få dem til og knipe igjen til  de når toalettet.

Barn med dagvæting bør følge faste dotider, f. eks hver 2 time .  Tidene bør følges konsekvent , samarbeid  gjerne med barnehagen eller skolen slik at barnet kan få hjelp  på en diskret måte til å huske på do tiden .  Toalettet oppsøkes selvfølgelig også utenom de faste tider om trangen melder seg, men de faste tider skal  følges.  Kroppen vil til sist venne seg til  denne rytmen og barnet vil slippe uhell.

Et tips for å få barnet motivert til å følge faste dotider, er å sette opp en kontrakt med barnet, gjerne hvor barnet underskriver på at det skal følge dotiden.  Denne kontrakten kan skrives f. eks med helsesøster, uroterapeut eller annen person som kjenner barnets  problem og som er med på å hjelpe barnet.  Barnet er oftere villig til å etterfølge avtaler gjort med andre enn f. eks foreldre,  så kan  heller foreldrene i hverdagen belønne barnet  for at kontrakten overholdes og uhellene blir færre ,  evt. minne barnet om avtalen de har gjort dersom barnet ikke orker eller ønsker å følge de fastlagte tider.  Det kan virke slitsomt  med faste tider, men dette er svært viktig å følge over tid .  Ikke gi opp, til slutt  vil  det gi resultater!

ENURAD® 400  er produsert uten å ta i bruk komponenter som skader miljøet eller omgivelsene.

• Produktet er svensk og produsert av Enurad®AB , Sverige.
• Apparatet er produsert etter følgende standard: Europan standard ETS 300 220
• Registrert ved:National Board of Health and Welfare"reg.: no.344-1596 23316